Super personlig! Eller helt normalt?
Sommerens lesestoff
Kanskje jeg finner ut hva som er normalt etter å ha lest de 🤷♀️
Hva er egentlig normalt? Jeg tenker jo mitt om hva som er normalt. Og jeg har sagt flere ganger at jeg ikke er helt normal, eller at ¨det¨ ikke er helt normalt. Men hva er det som sier at ¨det¨ ikke er normalt eller at jeg ikke er normal. For hvordan ser normalt ut? Hva er det og hvem er det?
Idag var jeg hos en fysioterapeut. Hu har spesialisert seg på kvinneplager. I mitt tilfelle er det snakk om bekkenbunnssmerter pga endometriose. Da slo dette med ¨normalt¨ meg et par ganger. Jeg grua meg fordi jeg ikke viste hvordan dette skulle foregå og hadde gjort meg opp skremmende tanker som flere kvinner sikkert kan gjette seg til. Min hjerne gjorde hvert fall følgende antagelser: Bekkenbunnen er inni kroppen. Letteste tilgang er gjennom tissen. Jeg er ikke fan av slike undersøkelser. Fordi det er ikke det jeg gjør til vanlig. Heldigvis! 😅 Det er ikke hverdagslig for meg å gjøre. For fagpersonen er det hverdagen, altså normalt. Så normalt for hu er ikke normalt for meg. (Kan avsløre at det var minimalt med nakenhet og lite gynekologisk over det! Det meste foregikk påkledd med fokus på pust og avslapping. To ting jeg liker å gjøre 😇)
Tviler på at hu grua seg like mye til min time, nettopp fordi det normalt for hu. Så hvorfor skal vi på død og liv sammenligne oss med andre. Vi er jo ikke like!! Normalt for meg er ikke normalt for deg. Vi snakka om tiss og bæsj hos fysioterapeuten. Hvor ofte er det vanlig å bæsje? Tisser de fleste på natta? Tisser alle kvinner når de ler eller nyser? Jeg aner ikke!! Fordi det er ikke en fasit! Jeg bæsjer feks sjeldent ifølge ¨normalen.¨ Dette kunne vist være pga angsten som trigger stresshormoner, som igjen roer fordøyelsen. Er det normalt?
Jeg er oppvokst som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormoner). Det er helt normalt for meg, men vennene mine hadde en annen normal. Men jammen var verden den samme for meg som for vennene mine. Så selv om vi hadde forskjellige normaler, var samfunnets forventninger de samme. Sykt vanskelig å passe inn i den ¨normale¨ boksen, når ingen ting er normalt!
Så i bilen på vei hjem fra fysioterapauten konkluderte jeg med følgende. Ikke stress med hva andre sier om hva og hvordan de tenker/gjør ting. Gi litt mer F i stedet. Din normal er ikke deres normal! Og det er jammen godt! Vi er forskjellige og vi trenger mangfoldet!! Så gjør deg selv lykkelig!! Ingen andre kommer til å jobber like hardt for det som du gjør.
Med mindre man er en prinsesse sånn som meg. Da blir man bortskjemt og hjulpet til en lykketilstand. Men jeg har faktisk jobbet greit hardt med det sjøl også. Jeg har fått mye hjelp! Uten tvil! Og jeg er stolt av å ha hatt vett nok til å ta den i mot! Jeg klarer faktisk ikke alt aleine. Og siden delt sorg er halv sorg, må jo delt glede være dobbel glede. Så da kan jeg jo dele gleden også da!
Drit i hva du tror andre mener er normalt og finn din egen normal. Også sørger du for å gjøre unormale ting innimellom. Fordi det er gøy det også! Nyt livet, bæsj når du må og slutt å stresse. Livet er gøy hvis du lar det være det!
OPPDATERING
〰️
USA
〰️
OPPDATERING 〰️ USA 〰️
Forresten! Jeg har en oppdatering om Den store USA reisen!
En del av ruten
Selv om vi ikke helt veit hvor og når, så veit vi ca ganske mye 😅
Vi har booket noen flere overnattinger. Blant annet en digg hytte i Salt Lake. Eller litt utenfor fordi jeg ikke liker storbyer og jeg overtalte Morten til å bo der. Også har vi avtalt at søster´n og familien skal møte oss samtidig som Sebastian kommer!! Så det blir en helt fantastisk uke 🥳 Vi har sett oss ut noen steder vi tenker kan være fine å bo, men ikke booket noe ennå. Noe av reisen kommer jo til å endres underveis, så vi vil ikke spikre alle ennå. Det vi har gjort er å booke overnattingen når vi lander i Boston. Så vi har et sted å dusje og legge oss etter reisen. Det trur jeg var det viktigste for meg hvertfall 😅 Så får vi se om vi gjør noe mer når det nærmer seg enda mer 😬