🥳 Bloggen har bursdag 🥳
Dette er et utdrag fra slutten av mitt første innlegg.
Vi skal ikke vente lenger! Vi kan, og skal dra på tvers av USA neste høst. Vi kan, og skal jobbe i et skisenter neste vinter. Vi kan, og skal bli med på prosjekter som fyller livsgledetanken vår.
Det er den beste avgjørelsen jeg har tatt på lenge! Det skremmer meg faktisk ikke en gang. Jeg veit det kommer til å by på utfordringer fordi jeg ikke kommer til å ha kontrollen på alt hele tiden. Jeg skal ikke tilbringe mesteparten av tiden min i det trygge hjemmet mitt. Jeg skal ikke dra på den trygge jobben jeg kjenner så godt. Jeg skal ikke spise maten jeg kjenner best. Jeg skal ikke omgi meg med de trygge gode folka mine.
Jeg skal dra bort fra alt dette! Jeg skal omfavne den angsten jeg har påstått at jeg har eid hele tiden. Jeg skal skvise den som en unge skviser en kosebamse! Jeg skal se den rett i øya og si: ¨Hold følge med meg hvis du klarer!¨ for nå er det faktisk jeg som bestemmer! Jeg kommer sikkert til å gråte, kaste opp og hate livet i starten, men jeg tror dette kan være starten på starten for meg. Jeg skal ha med meg Morten hele veien, og da klarer jeg alt. Forskjellen nå blir bare at vi må ta scenarioene NÅR de kommer og ikke FØR de kommer. Jeg skal lære meg hvordan man lever livet. Virkelig lever det! Ikke bare er i det. Det kommer til å bli tøft, men det blir verdt det. Så får jeg bare håpe jeg er søt nok gjennom det hele til at Morten holder ut med galskapen.
Det er nå et år siden jeg skrev dette. Det kunne ikke vært mer spot on! Jeg digga sommerferien og friheten med den. Som jeg pleier. Det var litt uvant når alle begynte på jobb og jeg ikke skulle det, men da fylte jeg tiden med Motorfestival Vikersund oppgaver. Null stress. Så skulle vi dra til USA. Jeg begynte å glede meg masse! Og grue meg masse! Vi dro fra Norge. Tre dager inn i den 60 dager lange reisen ga jeg opp første gangen. Jeg gråt, kasta opp og hata livet. Akkurat som jeg trodde. Jeg kunne ikke vært mer sikker på at den reisen aldri kom til å bli en suksess i starten. Men Morten lot meg ikke gi opp. Han hjalp meg å skvise den bamsen. Sammen tok vi styringa. Vi tok valg som muliggjorde mestring. 🧸
Jeg lærte masse om meg selv og mine grenser. Jeg lærte at jeg er en sta og sterk kvinne. (som er veldig glad for å ikke måtte være det alene, men er omgitt av herlige folk på alle kanter.) Jeg har lært å ta imot hjelp. Jeg har finni ut at jeg er sær og bruker lang tid på å venne meg til nye ting. Jeg har oppdaget at jeg liker å gjøre nye ting, selv om det skremmer meg å tenke på å gjøre det. For når jeg står i opplevelsen er det sykt gøy å kjenne på følelsene jeg har. Jeg har også skjønt at følelser kan være helt greit. Av og til faktisk litt morsommere med følelser enn uten. Også har jeg oppdaget at for å føle følelsene må man tåle å ha alle. Det er ikke farlig å være redd, trist, sint eller sliten. For da kjennes det enda bedre ut når jeg er trygg, lykkelig, glad og gira! Om det er en ting jeg setter mer pris på å ha lært, så er det akkurat det. Jeg har vært redd for de vonde følelsene og unngått de så godt jeg kan. Resultatet blir jo da at man mister halve følelseslivet sitt. Og det demper jammen veldig den andre halvdelen. 😆🫣😭🥳😎😡
Så nå kjenner jeg på alt og det er greit. For jeg kan nemlig snu tankene mine. Det har tatt meg et år å få til, men jeg er blitt veldig mye bedre til å snu negative tanker. Om de er om meg, andre, opplevelser eller fremtiden har ikke noe å si. Jeg har jo skjønt at jeg er verdifull og fortjener like mye respekt som jeg er villig til å gi andre. Og jeg fortjener gode opplevelser og en lykkelig fremtid.
Kort oppsummert: dette året har lært meg veldig mye! 🤓 Så de neste månedene kommer jeg til å lære enda mer! Helt garantert! Hovedsaklig fordi jeg har delt alt med deg gjennom denne bloggen. Da har jeg fått det litt ut av meg sjøl og sett det fra andre sider enn før. Så tusen takk for at du har gjort dette med meg! 🧡
I tillegg til å reiser rundt i USA, har jeg startet med noe annet jeg ikke viste at jeg kunne før jeg startet denne bloggen. Jeg lærer meg å lage nettsider 🤓 Jeg fikk god hjelp av Mats i MA Media til å komme i gang med bloggen og sette opp den. Han ga meg en sjanse og jeg tok den! Så jeg får masse hjelp og insane mye ny kunnskap. Pluss at jeg får brukt den kreative og effektive hjernen min. Kunne ikke blitt bedre! Så da er planen for mine hverdager fremover i boks hvertfall! Digger når man klarer å ta mulighetene som kommer. Den hadde jeg aldri tatt hadde det ikke vært for denne prosessen og endringen jeg har hatt med denne bloggen. Så igjen, tusen takk for at du har vært med meg på denne reisen! 🧡
Jeg har ikke tenkt å gi meg nå asså. Jeg skal fortsette å dele hvordan livet på Geilo blir. Og hvordan min nye hverdag påvirker angsten jeg er i ferd med å kue. For det er jeg helt sikker på at kommer til å bli en ny reise. Jeg kommer til å kjenne på ensomhet og usikkerhet. Jeg kommer til å oppleve utfordringer som gir opp og ned turer. For jeg kommer til å fortsette å leve, og det er det livet er. Opp og ned turer. 🎢
Så hold gjerne følge litt til. Og husk at idag er det lov med kake 🎂, for denne reisen hadde ikke vært like fin uten bloggen og tilbakemeldinger fra min heiagjeng! 🫶🏼
HIPP HIPP
〰️
HURRA
〰️
HIPP HIPP 〰️ HURRA 〰️
Forresten! Jeg kan melde om at jeg så langt har vært søt nok til at Morten har holdt ut med galskapen 👸🏻
Her er et utvalg av selfier jeg har tatt gjennom dette året. Jeg føler at de viser litt hvordan livet har gått opp og ned 🎢🎡
