Bygge opp tillit

I mange år nå har jeg hatt et menneske i livet mitt som jeg ikke har klart å stole på. Fordi dette menneske gjentatte ganger har skuffet eller såret meg. Jeg er blitt et sånt menneske nå, som verner om min energi og mitt overskudd. Jeg har blitt mer kritisk til folk som bare tar og ikke gir noe tilbake. Fordi jeg er i en prosess for å bygge meg selv opp, trenger jeg å omgi meg med mennesker som bidrar til det. Folk som ønsker å hjelpe meg, som bryr seg på ekte og som viser at de er til å stole på. De folka ønsker jeg å ha rundt meg. I min nye hverdag møter jeg masse nye folk hele tiden. Og noen av de klikker jeg med med en gang. De gir en følelse av trygghet, og det hjelper meg til å like de. Noen mennesker er det ikke like lett, men ofte har de også gradvis kommet inn i det jeg anser som min sirkel. Jeg har blitt god på å sortere ut og pause vennskap jeg ikke opplever gir tilbake. Jeg er ikke en som brenner bror og stenger dører (tror jeg), men jeg tar litt avstand og gir det litt tid. Noen mennesker skal jo bare innom livet mitt en liten sveip. Noen skal komme og gå gjennom hele livet. Og noen er konstante fra det sekundet de kommer inn 🥰

Men dette menneske som har blitt værende på tross av min mistillit er det ikke så enkelt med! Det menneske er nemlig meg!! Jeg stoler ikke på meg selv! Jeg har i så mange år nå behandlet meg selv som en dritt. Kalt meg ubetydelig, dum, stygg, slem, egoistisk, mislikt osv. Jeg har holdt meg selv til så høye krav at jeg aldri har klart å innfri. Jeg har skuffet meg selv gang på gang, og dermed bevist gang på gang at jeg er ubrukelig og ikke til å stole på. Jeg har forventet ting av meg selv, som jeg aldri ville forventet av andre. Jeg har lagt lista så høyt og dermed lagt opp til å feile, svikte og skuffe meg selv.

Det er det slutt på nå! Jeg har endelig funnet en måte å like meg selv på, og jeg skal jammen klare å bygge opp tilliten til meg selv også! Det tar nok tid, men jeg har jo det! Jeg er klok, så mine avgjørelser er ofte riktig. Jeg har bare unngått å ta de i det siste og dermed gitt all kredd til den som klarte å ta avgjørelsen. Det har vist meg at jeg ikke er til å stole på. Jeg har sagt til meg selv ‘Dette burde du klare!’ Vel vitende om at det er helt vilt å forvente det! Så klarer jeg det ikke og skuffer meg selv. Jeg har gitt og gitt til alle jeg møter på min vei. I et desperat forsøk på å sørge for at alle liker meg. For tenk så fryktelig om noen skulle tenkte ille om meg! Det har vist meg at jeg ikke er så viktig, så jeg kan tømme overskuddet på alle andre. Jeg har rett og slett vært så slem mot meg selv at jeg ikke stoler på meg selv i det hele tatt lenger. Når jeg var på mitt verste var det en stor utfordring å skulle bestemme antrekk for en tur ut av huset. Så lite tillit hadde jeg til meg selv!! Så ille er det ikke nå lenger heldigvis 😅

Tilliten er fortsatt lav. Jeg stoler mer på folk rundet meg enn på meg selv. Det kjente jeg veldig på når jeg tok skipatrulje kurset. Flere mente at jeg kom til å gjøre en god jobb. Fordi jeg har omtanke, fordi jeg er flink med barn, fordi jeg legger planer som hjelper i kriser. Alle disse tinga så andre folk, men jeg sleit med å stole på det. Fordi jeg stoler på de som sier det, tror jeg at det skal gå bra. Men hvor godt hadde det ikke vært om jeg trodde det kom til å gå bra fordi jeg stolte på meg selv?! En dag kommer jeg dit! Sakte men sikkert ser jeg flere og flere ting jeg mestrer, og stoler mer og mer på meg selv. 

Den største grunnen til dette er fordi jeg har senka forventninger til det realistiske. Å få 100% på testen er urealistisk. 80% er faktisk ganske bra det også! Å få alle du møter til å like deg er urealistisk! Å være høflig mot alle jeg møter er realistisk. Så får det være opp til de hvordan de reagerer på det. En annen stor grunn er fordi jeg begynt å ta avgjørelser. Ved å ta egne avgjørelser må jeg stå til ansvar for valgene selv. Det har vært veldig skummelt og vanskelig. Men jeg jobber veldig med å bare gjøre det. Stort sett er det helt ufarlig å ta feil. Oftest er det bare jeg som merker det uansett. Og det er helt ok!

Så jeg skal fortsette å jobbe med dette fremover. Bygge opp tilliten mellom meg selv og meg 🤪 En avgjørelse av gangen. Så kanskje jeg etterhvert blir trygg nok på meg selv til å ikke trenge så mye bekreftelser fra de rundt meg. Kanskje 🤞🏼

Klart jeg kan!! 🤩


Nyt høsten! Den er kald og mørk, men gir tid til så mye kos 🥰🧡🍁

Neste
Neste

Nå er jeg lykkelig!