På toppen av verden!
So far, so good!!
Jeg har bodd og jobbet i Åndalsnes i 12 dager nå. Foreløpig går det veldig bra. Vi har fått leie et splitter nytt minihus. Det var umøblert, så vi måtte finne litt møbler hjemme og på Geilo for å fylle det. Fordelen er jo at vi nå har et hjem som er fylt av ting jeg kjenner og liker. Det er nice. Huset ligger sjukt fint til og er knall for oss akkurat nå. Ja, det har masse lys, annet vann og flere summelyder enn jeg er vant med. Så jeg har litt å jobbe med der 😅 Men det ligger 15 minutter unna jobben og er trygt og komfortabelt. Hvertfall trygt per nå. Det viser seg at vi er i faresonen for Mannen, men heldigvis helt i ytterkanten. Satser på at det går fint 🤞🏼
Jobben er en drøm!! 🤩 Den er variert, morsom, lærerik, utfordrende og artig. Den er også uforutsigbar og ting går sjeldent etter planen. Det er vist sånn når man jobber med mennesker, fra forskjellige kulturer, på ferie til et sted hvor været skifter fortere enn humørsvingningene mine på en dårlig dag 😅 Så ikke en ideel jobb sånn sett, men akkurat det jeg ønsket meg! Jeg har møtt masse folk, jeg har fått hjelpe til å organisere varer i den nye souvenier butikken, jeg har lært flere grunnleggende historier for å guide i området og jeg har overvunnet frykten for Gondolen! I tillegg har jeg fått gå en fjelltur til Høgaksla med en gruppe. Det var nok en favoritt foreløpig. Det er en 5 km tur fra Gondolen mot Romsdalseggen. Det er da siste delen av eggen for de som har gått den. Vi kan ikke gå lenger enn til Høgaksla, for der blir det så smalt at man kun har lov å gå en vei! Jeg gikk opp dit! På jobb! Det var arbeidsdagen min! Jeg gliste så mye at hu ene i følget spurte meg om jeg likte turen 😅 Jeg hadde vært ærlig om at det var min første tur, og jeg tror noen av de synes det var like gøy å se meg oppleve det som å oppleve det selv. 🤩
Jeg har flere ganger, de siste to ukene, tatt meg selv i å kikke rundt og ha et «klyp meg i armen» øyeblikk. Livet mitt er virkelig en drøm for tiden!! Jeg er på topp som føles fantastisk! Den er en go mix av utfordringer jeg mestrer, herlige opplevelser, magiske øyeblikk og en generell ro. Digger det! Samtidig har jeg en indre uro, som gjør at skjelettet klør og hjernen glemmer alt fra hverdagslige ord til hvorfor jeg står i dette rommet. Det er frustrerende og slitsomt. Det er vel angsten som henger litt i. Den frykten for at det skal snu når som helst. Den har røtter så langt inn i mitt alle innerste. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få fjernet disse. Jeg har klart masse! Jeg har fikset mye! Jeg har luka vekk så mye! Men denne uroen, denne frykten, den klarer jeg vist ikke å vinne over. Hvertfall ikke ennå! Jeg har heldigvis (forhåpentligvis) mange år igjen før jeg er tom for sjanser. Men det er forbanna irriterende å føle seg på toppen av verden og samtidig ha denne plagsomme stygge kjerringa som henger på ryggen min og hvisker tvil inn i blodårene mine! Uansett hvor jeg drar og hva jeg klarer, så henger hu med. Heldigvis har jeg lært meg selv så godt å kjenne nå som jeg har akseptert KokoMiriam som en del av meg selv. Jeg veit at jeg er sterk nok til å bære med meg kjerringa. Og selv om hu sår litt tvil og uro innimellom, er jeg trygg nok på min egen evne til å vite at jeg kan pushe litt til. Jeg klarer litt mer. Og de gangene grensen min er nådd, veit jeg at jeg bare trenger en pause før jeg fortsetter. Det er ikke farlig å bli sliten. Jeg er ikke svak. Til og med de sprekeste av de spreke trenger en pause av og til.
Så nå som jeg for øyeblikket er på toppen av verden, skal jeg nyte det! Det er her og nå som gjelder! Plutselig skal jeg guide en gruppe helt alene! Jeg er sjarmerende og blid, og det er mer enn nok ifølge de jeg har vært medguide for foreløpig. Jeg senker lista og justerer forventingene til et normalt nivå (ikke flinkpike nivå). Denne sommern blir det jeg bestemmer at den skal bli. At jeg bor i faresonen for fjellet Mannen, på et ukjent sted, skal møte masse mennesker jeg ikke kjenner, må by på meg selv til fremmede, lære meg masse historier og fakta, stole på mine egne avgjørelser ang sikkerhet OG drikke vann som ikke smaker som hjemme skal ikke få stoppe meg! Dette blir så bra! Jeg håper du ser frem mot en sommer fylt med en herlig balanse av livet! Lag deg en sommer som får deg til å glise så tåpelig stort at folk rundt deg lurer på om de skal glise med eller løpe den andre veien 😂