Livet fortsetter etter angsten

Geilo solnedgang

Solnedgang på Geilo

Jeg har levd som sesongarbeider siden høsten 2023. Sommer 2022 gikk Morten og jeg tur på Geilo. Det var sent, men sola var fortsatt oppe. Jeg tok dette bildet og sendte til Belinda som bor i USA. Skulle skryte av hvor digg vi har det i Norge på sommern. Hu skulle komme noen uker senere. 

Hvertfall! Det var da vi bestemte oss! 

Vi skulle endre livet vårt drastisk!! 

Vi begynte å kikke på USA tur som skulle vare i flere måneder. Vi begynte på å regne på hvordan vi ville løse det. Vi kikket på ting vi kunne jobbe med. Drømte oss litt bort. Vi blei sikrere og sikrere. Så da vintern kom var vi helt sikre! 

Jeg leverte jeg en søknad om permisjon for 23/24 skoleåret. Morten søkte jobb i SkiGeilo for vintern 23/24. Vi startet med en skikkelig digg USA reise i september og oktober. Så en vinter på Geilo. Morten jobba i skiheisen. Jeg lagde nettsider og jobbet med å bli kjent med Miriam og KokoMiriam. Våren 2024 åpnet vi en restaurant med en herlig gjeng folk. Vintern jobba vi begge i SkiGeilo. Sommern 2025 dro vi til Åndalsnes og forelsket oss i stedet! Ny vinter på Geilo, men vi spedde på med litt skipatrulje i tillegg til heis. Sommern 26 tilbake til nydelige Åndalsnes og vennene våre her! Og her er vi nå! Det har vært en reise! Vi har elsket hver bit av den 😍

Nå har vi akkurat kommet tilbake til Åndalsnes etter 11 dager hjemme. Det var et maraton av sosiale begivenheter mens vi var hjemme. Og siden vi da bare hadde vært her i Åndalsnes en måned før, var det ikke mangel på sosiale begivenheter før maratonet heller. Uansett. Dette maratonet var fordi mamma, stefar, Belinda og hennes gjeng kom til Åndalsnes 🤩 Vi kjørte sammen hjem. Lørdag var det 70 årslag for mamma, søndag var det 12 års bursdag for hockey nevøen 🤩 Mandag var det flyttelass kjøring for tante Bente, tirsdag St Hans fest med hele gjengen, onsdag 18 års fest for Linnea. Torsdag startet bryllupsforberedelser for fult, for den helga var bryllupet til Anne Stine og Christian ❤️ Så den var full av sosialt! Men vi sneik inn en -Hade bra middag- med Belinda og gjengen den torsdags eftan da 🤩 Søndag sa vi hade til mamma og Bob. Mandag kjørte vi tilbake til Åndalsnes. Som dere skjønner var det 11 tettpakkede dager fra tidlig til seint. Jeg har så klart ikke nevnt alt vi gjorde. 

Jeg har et poeng med å ramse opp alt dette 😅 Det er at jeg koste meg med alt dette! Jeg hadde det kjempe gøy, var tilstede i øyeblikkene og snakket med masse folk. Dere skjønner kanskje ikke hvorfor dette gjør meg så lykkelig, men det var akkurat dette jeg gjorde endringene for å oppleve. 

Dette er det jeg har jobbet for å oppleve! Jeg ville vinne over angsten og få et liv som var fylt av oppturer og lykke. Det har jeg fått!! 🥳 

Jeg er lykkelig! Jeg ler! Livet er fylt med folk jeg trives med, og opplevelser jeg vil huske for resten av livet! 😍 

Jeg vant! Jeg klarte det! 🥰 

Ly

Smiler greit stort da! 😁

Jeg opplever fortsatt nedturer og tunge perioder, men veit du hva?! Jeg mistenker at alle gjør det! Jeg tror det er sånn livet er. Det går opp og ned. Så når jeg kjente på utmattelse og et stort behov for litt rolig alene tid etter dette maratonet av sosialt, tenker jeg at det er normalt 😅 For meg er det kjempe positivt! Et kjempe fremskritt at jeg ikke sparker meg sjøl for å være svak. 

Å like meg sjøl, se min verdi, stole på mine avgjørelser og evner var mine mål. Jeg har begynt å gjøre det. Jeg er langt på vei mot det livet jeg drømte om å få tilbake 🧡 Det er mer jeg skal jobbe med, flere ting jeg skal bli bedre på og mange ting jeg vil oppleve. Så jeg føler meg ikke ferdig, men jeg har nådd et delmål. Et sjukt viktig delmål! 

Reisen videre nå tenker jeg skal være hovedsaklig fylt med opplevelser og folk som gjør meg lykkelig. 

Samtidig skal jeg fortsette å bygge opp selvbildet mitt. Jeg skal ta ned vegger jeg har lagd for å beskytte meg, og heller tegne grenser i grusen. Grenser jeg ønsker folk skal respektere. Grenser som sørger for at jeg kan føle meg trygg og ikke bli såret eller skuffet. Ikke høy så folk ikke kan krysse de, men streker i grusen. På den måten kan jeg se hvem som respekterer meg og mine grenser, og de som ikke gjør det. Jeg har nemlig lov til å forvente at folk respekterer meg og mine grenser. Er ikke det stort at jeg klarer å si det?! Jeg er stolt av meg selv som klarer det hvertfall 😇 

Så det blir vel mitt neste delmål da. Lage tydelige grenser og respektere meg sjøl nok til å forsvare meg selv 🥰 Gleder meg til å nå det også. Nå skal jeg fortsette å nyte det herlige livet jeg har fått. En herlig dag av gangen 😍 Tilstede i hvert øyeblikk, uten å dømme meg selv hvis jeg feiler. Ønsker deg den samme gleden og frihetsfølelsen 🧡

Lykkelig
Neste
Neste

Krykker… eller egentlig bare ganske smarte verktøy?